Så fort man glemmer smerte

Her skulle jeg ha skrevet noe for lenge siden, for jeg har masse på hjertet. Men, fikk først fingrene ut nå, for det er greiere å skrive blogg når livet går litt i medvind. Dessuten, så er jeg fryktelig lei av å se på paprikaene i forrige innlegg *S*

Livet mitt i høst har vært preget av prolapsen jeg fikk 10.august. Jeg hadde hatt vondt i ryggen i flere uker, og på morgen 10 august fikk jeg hosteanfall. En forferdelig stikkende smerte jaget gjennom ryggen, og tårene spratt, og jeg skjønte ingenting der jeg sto og balanserte på venstrebeinet. Jeg trodde jeg hadde hatt ryggsmerter før, men dette tok virkelig kaka. MR viste en bred prolaps og en skiveendring. Jeg ble dopet ned på medisiner i over 1 uke, og etter 4,5 uke var jeg på jobb 100 % igjen.

Hele tiden har jeg vært veldig ivrig etter å komme i gang med trening. Trening er forebyggende, og det er helt uaktuelt for meg å oppleve en prolaps en gang til. Nå, etter 3 måneder, har jeg endelig kommet inn i vanlig treningsform igjen. I går gikk det helt smertefritt på Elixia, og bakken hjemover gikk helt problemfritt. Har fortsatt trøbbel med å sitte i mer enn en time. Men, skal prøve en tur på kino på søndag eller onsdag.

Sånn som jeg har lengtet etter kinobesøk, DNT turer og Elixia-trening de siste månedene !!! Med bevegelsesproblemer får man lyst til å gå på Nordpolen, og henge oppned i Trollveggen, og gjøre alt mulig man vanligvis ikke gidder å gjøre. Men, nå er formen tilbake, og jeg tar det meste som en selvfølge. Nå skjønner jeg ikke helt lenger hvorfor jeg har lengtet så etter Elixia... det er jo verdens kjedeligste plass. Hvorfor lengtet jeg etter å få gå opp bakker, og ble så glad over å kunne gå 500 meter inn i en skog? Jeg vet hvorfor, men nå er ikke smertene der lenger, og jeg tar disse hverdagslige tingene som en selvfølge.

Nå gleder jeg meg som gal til skiturer, og planlegger å få se moskus på Dovre til sommeren, og til høsten skal jeg rense skogen på Østlandet for sopp *S* Jeg liker at livet smiler ! Og at hodet er så glemst som ikke husker hvor intense prolapsmerter er