Diagnose Chondromalacia patellae, slik er det;

Jeg har denne diagnosen i begge knærne mine. Det er mange som har denne svakheten store deler av livet uten å ha symptomer og uten å vite om det. Knesmertene mine startet allerede i 1990 i venstre kne, da var jeg 19 år gammel. Men, jeg tror jeg er født med denne svakheten i begge knærne. Jeg har nemlig aldri likt å legge mye kraft på knærne. Jeg har aldri likte å gå i trapper. Og, da jeg var liten hoppet jeg nede fra steiner og landet på stive bein, med fullt overlegg for å unngå å bøye knærne. Jeg har aldri hatt sterke lårmuskler, så det er vel kanskje hovedårsaken til at jeg hatt så mye kneproblemer, mens de flest andre slipper unna uten noe som helst form for smerte.

-          Det er kort fortalte ujevnheter i brusken på baksiden av kneskjellet.

-          Denne ujevnheten gjør at kneskjellet i visse situasjoner skraper mot enden lårbenet (femur) inne i kneet, og ved gjentatt belastning kan det utvikler seg betennelse i kneet på baksiden av kneskjellet.

-     Symptomene er stikkende eller brennende smerter på tvers eller rett på nedsiden av kneskjellet, men det er vanskelig å sette fingeren på det riktige smertepunktet. Ved fortsatt belastning vil smertene og trykket i kneet øke, og til slutt vil hele kneleddet oppleves som ustabilt.

-          Det verste man kan gjøre er å krabbe på knærne eller jobbe over lengre tid med trykk på kneskjellet, f.eks legge parkett.

-     For å unngå å få betennelse i kneet må man trene opp lårmusklene, slik at kneskjellet får bedre plass til å bevege seg på. OG, man må unngå direkte og vedvarende press på kneskjellet.

-     Dersom man får betennelse blir brusken mykere enn vanlig, og ved fortsatt belastning rives det opp brusktråder på baksiden av kneskjellet og dette gjør skaden mye større enn den opprinnelig var

Har man fått betennelse, gjør dette;

Ta det alvorlig.

Gå til lege og få 1. Betennelsesdempende medisiner. 2. Krev sykemelding, og 3.Hold deg i ro helt til knesmertene har roet seg. Det kan ta 1 til 3 uker. Legg is på kneet for å roe hevelsen. Når du er nesten smertefri går du til legen igjen og ber om henvisning til fysioterapi fordi du må trener opp og styrke lårmusklene.

Jeg fikk diagnosen på venstre kneet mitt i 2001, konstatert med MR. Deretter begynte jeg på et fysioprogram med kneøvelser, og det treningsprogrammet har holdt meg smertefri i mange mange år. I juni 2007 gikk jeg en ukes fottur i Rondane, uten antydning til knesmerter.

I 2012 begynte smertefullt knehelvete som nesten tok knekken på meg.

I 2012 fikk jeg full betennelse i begge knær, og fikk konstatert Chondromalacia patellae i begge knær med gradering 1 i venstre kne og gradering 2 i høyre kne. For meg ble dette rett og slett invalidiserende i 2,5 år.

Jeg hadde gjorde alt feil;

-          Sommeren 2012 beiset og lakket jeg et hyttegulv over flere helger. Og, pga av litt ryggvondt valgte jeg å krabbe istedenfor å bruke en pensel eller rull på langkost. Det var FALTALT. Jeg kjente at jeg fikk smerter i knærne, men ignorerte dem.

-          2 måneder seinere dro jeg på en liten telttur i kupert terreng og med tung sekk. Det tok bare 1 km før jeg merket at det var noe veldig galt med knærne

-          Etter 2 dager med litt gåing, hadde jeg fått full betennelse i begge knær, og de var helt ustabile når jeg gikk i nedoverbakker.

Jeg gikk til lege og fikk betennelse- og smertedempende. Men jeg nektet å ta sykemelding, og holdt samme aktivitetsnivå som tidligere. FATALT.

-          Etter 4 uker på betennelsedempende og ingen ro, tålte ikke magen min mer medisiner. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å holde meg helt i ro hjemme. Smertene gjorde at jeg ikke klarte å handle inn min egen mat, og kunne bare bruke 5 minutter på å lage meg et måltid fordi det gjorde så vondt å stå.

-          Etter 3 måneder i sofaen var endelig betennelsen vekke, og det var også alt av beinmuskler.

-          Våren 2013 fikk jeg hjelp av NIMI i Oslo til å trene meg opp, men jeg fikk stadig tilbakefall av smerter som gjorde at jeg måtte holde meg i ro i sofaen.

-          Januar 2014 var jeg så sliten og desperat at jeg jeg ba fastlegen min om å få beina amputert. Man amputerer ikke bein. Men, fastlegen min hadde en pasient var blitt frisk etter å ha blitt  operert for Chondromalacia patellae, så han søkte om operasjon. Slike operasjoner er svært uvanlige, og gjøres bare som siste utvei etter lange tid med smerter og hvor opptrening ikke fungerer.
 

19. mars 2014 og 11.sept 2014 ble begge knærne operert på Diakonhjemmet i Oslo. Etter det fikk jeg 4 måneder med opptrening hos fysioterapeut. 5 måneder etter siste operasjon klarer jeg nå endelig å være på jobb 5 dager i uken, og trener på Elixia 2 ganger i uken igjen. Jeg er på stadiet hvor jeg hver uke opplever å kunne si; Dette har jeg ikke gjort på 2,5 år! Det er fantastisk å få bevegelsesfriheten tilbake igjen. Det krever fortsatt mye tung trening, og jeg er langt i fra helt frisk ennå, men jeg blir litt bedre for hver uke som går.