Badeprosjektet 2017, de gærne har det godt

Hei !

I år har jeg vært flink til å trene for å holde knærene i sjakk. Det blir Elixia 2 ganger i uken, morgenøvelser hjemme hver dag, og per september sykler jeg litt onsdager. Inndørstrening blir kjedelig i lengden, så i august bestemte jeg meg for å begynne å bade utendørs hver fredag. Bading bedrer stabiliserende musklatur og lårmusklaturen, akkurat hva knærene trenger. Men, utendørs-bading for en vassefis i Norge...?  Planen er å bade hver fredag ut oktober, og en plan er en plan, den skal følges ! Og jeg blir jo så høy på meg selv når jeg faktisk gjennomfør, og den premien kan jeg like☺

Badetur 6; Torsdag 20.October, Huk Bygdøy
Siden jeg skal ha langhelg, måtte jeg denne uke ta badeturen på en torsdag. Forrige fredag ble det avlyst fordi det begynte å regne (sååå trist...). Denne gangen var det 8 kjølige grader i luften, så jeg trodde ikke jeg kom til å orke å gjennomføre. Men, en tur til Bygdøy er alltid fint, lyset var fantastisk, og knærene oppførte seg bra, så da var det bare å komme seg uti. Jeg fant meg en benk ytterst ved restauranten, og vasset ut. Fryktelig kaldt på hender og føtter. Skal jeg fortsette med dette må jeg bare få ta i neoprenhansker. Var vel bare i vannet i 5 min. Fikk da se min første stillehavsøsters, død vel og merke. Skallet satt dønnfast på en stein. Der uti vannet var jeg sikker  på at dette ble årets siste badetur, men det er så deilig når man kommer på land igjen! Får full fart på blodomløpet, en finfin naturopplevelse, og jeg blir veldig stolt av meg selv over at jeg faktisk fullfører.

Badetur 5; Fredag 6.October, Huk Bygdøy
Jeg tenkte at det sikkert ikke var noen mennesker på nudiststranden i solskinnet. Så feil ! Det var flere nudister der, så jeg følte meg litt dum, som en inntrenger. Men men, jeg slo av en prat med en gammel herdet nakenbader, som fortalte meg at det var brannmaneter  i vannet i dag. Jeg hadde helt glemt at det eksisterte brannmaneter. Men, jeg har jo heldekkende våtdrakt, så brannmaneter er piece of cake.... NOT! Jeg svømte selvfølgelig rett inn i en med venstre hånd, og den maneten var i fyr og flammer. Hånda svei i 4 timer, og det var bare varmt vann som lindret elendigheten. Jeg kan ikke la meg stoppe av maneter, så mulig jeg må kjøpe de neoprenhanskene tidligere enn planlagt. Det positive er at våtdrakten var varm og god.

Badetur 4; Fredag 30.September, Huk Bygdøy
Jeg har gått glipp av et par fredager grunnet ferieavviling og dårlig vær, men nå er jeg på plass i våtdrakt igjen. Har invistert i en 5mm heldrakt, og den kom godt med for nå er det ca 14 grader i vannet. Den er god og varm, men litt stor og ga meg enorm oppdrift. Jeg skal jo trene beina, men når jeg svømmer på rygg flyter de opp av vannet så det blir masse plasking istedenfor. Jeg ble fryktelig kald på hendene denen gangen, mulig jeg må kjøpe neopren hansker. Ingen sol i dag og det var kjølig å skifte til våtdrakt, men når jeg kom opp av vannet var det faktisk behagelig. Deilig å kjenne at kroppen fungerer, og også blir jeg jo så stolt av meg selv når jeg faktisk fullføre. Kollegaene mine synes jeg er litt gal, men de gærne har det godt så det er bare å kjøre på i egen stil.  

Badetur 3: Fredag 1.September, Huk
Fikk en fantasktisk fin stund på Huk etter jobb i dag. Det var strålende sol og behagelig varmt i vannet. Jeg badet innerst i bukten mellom restauranten og nudiststranden, perfekt for trygg trening for en fersking i våtdrakt. Etterpå var det bare å sitte og nyte solen og varmen og utsikten. Kan ikke bli bedre avslutning på arbeidsuken dette.

Badetur 2: Fredag 25.August, Badedammen på Grorud
Denne gang var vannet iskaldt !! Følte meg som en desperat bikkje i vannet, selv iført den korte våtdrakten. Timing for skifting var max uheldig. Før jeg fikk sukk for meg, kommer det en hel skole gående forbi på turstien 20 meter unna..... Og du vet du har passert glansalderen din når ikke en eneste liten smørunge gidder å plystret på deg når du står der og skifter 
Fant ut at vannet var ca 12 grader den dagen...ugghh

Badetur 1; Fredag 11.August, Badedammen på Grorud 

I dag møtte jeg flotte modige Marthe Sundby med hunden Blue ved idylliske Badedammen på Grorud. Jeg hadde gruet meg hele uken til tiårets første iskalde badetur, og var veldig stolt da jeg gjennomførte planen, iført våtdrakt 😂😊😂 Plutselig dukker lett gjenkjennelige og alvorlig kreftsyke Marthe med følge opp, og koser seg i vannkanten rett ved siden av meg. Alle tanker om kaldt vann og vonde knær var som blåst bort på sekundet. Den damen altså, hun stråler, jeg er så imponert. Noen ganger er de enkle linjene viktigst, så vi var skjønt enig om at Badedammen og Lillemarka er best i byen 

Sommer, sol og mjødurtsirup

Hei!

I dag var jeg egentlig på soppjakt, men den jakten gikk relativt dårlig. Så, da kastet jeg meg over noen mjødurtplanter istedenfor, i litt sånn frustrasjonstilstand. Planen var å lage mjødurtsirup. Den blomsten lukter helt fantastisk, så sirup av den er midt i blinken. Jeg så et tv-program for en stund siden, og der laget de mjødurtsirup for å ha på iskrem. Den ble laget på under en time, og slik rask matlaging kan jeg like.

Mjødurten er i begynnende blomstring i disse tider, og jeg kjører forbi en eng full av mjødurt hver dag.  Problemet er at jeg er allergisk mot gress, så jeg er ikke veldig glad i å gå med høyt gress til opp under armene. Men, det er et spørsmål om hvor målbevisst man er. Jeg høstet med meg 10 blomsterklaser av mjødurt, og vel tilbake i bilen nøs jeg som besatt.

Vel hjemme søkte jeg på nettet etter mjødurtsirup, men jeg fant bare oppskrifter som det tar et døgn å fullføre. Men jeg fant oppskrift på mjødurtsaft, så jeg tok utgangspunkt i det.

Her er oppskriften på min mjødurtsirup;
10 blomsterklaser mjødurt
5 dl vann
4 dl sukker
- Kok blomster og vann i en kjele i ca 15 min slik at blomstene faller sammen. Sil vekk blomster. Tilfør 4 dl sukker i væsken, og kok videre i kjelen.

Sirupen må ikke bli for seig, og husk den er seigere i kald enn varm tilstand. Test underveis i kokingen ved å ta en teskje med væske, kjøl den av og se hvor mye den renner på teskjeen. Kok en glass flaske, hell sirupen over og sett på lokk. Vips, ferdig på under 1 time!

Smakte veldig godt til brieost på Ritzkjeks. Bør også passe perfekt til pannekaker og iskrem.

Det er nesten som å fange lukten av sommer på en flaske !

Første ferietur siden 2012

Nå ble lengsel etter snaufjellet for sterk, så i forrige uke tok jeg 3 fridager fra jobb og dro til Beitostølen og Valdresflya.

Det betyr ikke at knærne fungerer som de skal ennå, men de blir bedre og bedre for hver uke som går. Bilkjøring er ikke noe problem lenger, men brå bevegelser og nedoverbakker sliter jeg fortsatt med. Så da la jeg opp mikro-fjellferie på enklest mulig vis; 2 netter på Bergo Hotel med kort kjøreavstand til både Bygdin og Valdresflya. Det var få folk på Beitostølen midt i uka, så jeg fikk en leilighet istedenfor hotellrom. Og en hel frokostsal for meg selv også... Da følte jeg meg litt sær, men vil man til fjells så vil man til fjells !

Første dag blåste det såpass at Valdresflya var stengt, men neste dag ble den åpnet kl 8.00. Det var meldt sol frem til kl 12, og da gjelder det å utnytte tiden max. Så jeg stå på toppen av flya kl 9.25 med skiene på beina, med verdens største og lykkeligste smil. FANTASTISK !!! En meget spesiell opplevelse når man har sittet fast sofaen i 2 år, og gjennomgått 2 kneoperasjoner på 1 år.

 

Nå gleder jeg meg veldig til neste gang jeg skal på snaufjellet igjen.

  

 



Valdresflya Vandrehjem

Retning Gjendesheim



På vei nedover mot Gjendesheim



Mot Bygdin og Bitihorn

 

Diagnose Chondromalacia patellae, slik er det;

Jeg har denne diagnosen i begge knærne mine. Det er mange som har denne svakheten store deler av livet uten å ha symptomer og uten å vite om det. Knesmertene mine startet allerede i 1990 i venstre kne, da var jeg 19 år gammel. Men, jeg tror jeg er født med denne svakheten i begge knærne. Jeg har nemlig aldri likt å legge mye kraft på knærne. Jeg har aldri likte å gå i trapper. Og, da jeg var liten hoppet jeg nede fra steiner og landet på stive bein, med fullt overlegg for å unngå å bøye knærne. Jeg har aldri hatt sterke lårmuskler, så det er vel kanskje hovedårsaken til at jeg hatt så mye kneproblemer, mens de flest andre slipper unna uten noe som helst form for smerte.

-          Det er kort fortalte ujevnheter i brusken på baksiden av kneskjellet.

-          Denne ujevnheten gjør at kneskjellet i visse situasjoner skraper mot enden lårbenet (femur) inne i kneet, og ved gjentatt belastning kan det utvikler seg betennelse i kneet på baksiden av kneskjellet.

-     Symptomene er stikkende eller brennende smerter på tvers eller rett på nedsiden av kneskjellet, men det er vanskelig å sette fingeren på det riktige smertepunktet. Ved fortsatt belastning vil smertene og trykket i kneet øke, og til slutt vil hele kneleddet oppleves som ustabilt.

-          Det verste man kan gjøre er å krabbe på knærne eller jobbe over lengre tid med trykk på kneskjellet, f.eks legge parkett.

-     For å unngå å få betennelse i kneet må man trene opp lårmusklene, slik at kneskjellet får bedre plass til å bevege seg på. OG, man må unngå direkte og vedvarende press på kneskjellet.

-     Dersom man får betennelse blir brusken mykere enn vanlig, og ved fortsatt belastning rives det opp brusktråder på baksiden av kneskjellet og dette gjør skaden mye større enn den opprinnelig var

Har man fått betennelse, gjør dette;

Ta det alvorlig.

Gå til lege og få 1. Betennelsesdempende medisiner. 2. Krev sykemelding, og 3.Hold deg i ro helt til knesmertene har roet seg. Det kan ta 1 til 3 uker. Legg is på kneet for å roe hevelsen. Når du er nesten smertefri går du til legen igjen og ber om henvisning til fysioterapi fordi du må trener opp og styrke lårmusklene.

Jeg fikk diagnosen på venstre kneet mitt i 2001, konstatert med MR. Deretter begynte jeg på et fysioprogram med kneøvelser, og det treningsprogrammet har holdt meg smertefri i mange mange år. I juni 2007 gikk jeg en ukes fottur i Rondane, uten antydning til knesmerter.

I 2012 begynte smertefullt knehelvete som nesten tok knekken på meg.

I 2012 fikk jeg full betennelse i begge knær, og fikk konstatert Chondromalacia patellae i begge knær med gradering 1 i venstre kne og gradering 2 i høyre kne. For meg ble dette rett og slett invalidiserende i 2,5 år.

Jeg hadde gjorde alt feil;

-          Sommeren 2012 beiset og lakket jeg et hyttegulv over flere helger. Og, pga av litt ryggvondt valgte jeg å krabbe istedenfor å bruke en pensel eller rull på langkost. Det var FALTALT. Jeg kjente at jeg fikk smerter i knærne, men ignorerte dem.

-          2 måneder seinere dro jeg på en liten telttur i kupert terreng og med tung sekk. Det tok bare 1 km før jeg merket at det var noe veldig galt med knærne

-          Etter 2 dager med litt gåing, hadde jeg fått full betennelse i begge knær, og de var helt ustabile når jeg gikk i nedoverbakker.

Jeg gikk til lege og fikk betennelse- og smertedempende. Men jeg nektet å ta sykemelding, og holdt samme aktivitetsnivå som tidligere. FATALT.

-          Etter 4 uker på betennelsedempende og ingen ro, tålte ikke magen min mer medisiner. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å holde meg helt i ro hjemme. Smertene gjorde at jeg ikke klarte å handle inn min egen mat, og kunne bare bruke 5 minutter på å lage meg et måltid fordi det gjorde så vondt å stå.

-          Etter 3 måneder i sofaen var endelig betennelsen vekke, og det var også alt av beinmuskler.

-          Våren 2013 fikk jeg hjelp av NIMI i Oslo til å trene meg opp, men jeg fikk stadig tilbakefall av smerter som gjorde at jeg måtte holde meg i ro i sofaen.

-          Januar 2014 var jeg så sliten og desperat at jeg jeg ba fastlegen min om å få beina amputert. Man amputerer ikke bein. Men, fastlegen min hadde en pasient var blitt frisk etter å ha blitt  operert for Chondromalacia patellae, så han søkte om operasjon. Slike operasjoner er svært uvanlige, og gjøres bare som siste utvei etter lange tid med smerter og hvor opptrening ikke fungerer.
 

19. mars 2014 og 11.sept 2014 ble begge knærne operert på Diakonhjemmet i Oslo. Etter det fikk jeg 4 måneder med opptrening hos fysioterapeut. 5 måneder etter siste operasjon klarer jeg nå endelig å være på jobb 5 dager i uken, og trener på Elixia 2 ganger i uken igjen. Jeg er på stadiet hvor jeg hver uke opplever å kunne si; Dette har jeg ikke gjort på 2,5 år! Det er fantastisk å få bevegelsesfriheten tilbake igjen. Det krever fortsatt mye tung trening, og jeg er langt i fra helt frisk ennå, men jeg blir litt bedre for hver uke som går.

Rabarbra Chutney

Nå begynner jeg endelig å bli frisk fra kneproblemene som jeg har hatt siden september. Er fortsatt under opptrening, men i dag er jeg så frisk at jeg kunne hente litt rabarbra fra husvertens rabarbrabusk.

Så i dag har jeg laget både rabarbra snaps, rabarbra/jordbær syltetøy og rabarbra chutney. Det siste har jeg aldri forøkt å lage før så det var artig. Det luktet veldig julegløgg etterhvert, men det ble en veldig god smak og mye chutney! Jeg valgte å ta den over på glass i litt mer flytende for, for å få en mildere smak. Neste gang skal jeg forsøke med litt mindre nellik, den tok littegranne mer over enn jeg har sans for.

Her er oppskrift fra http://matoppskrift.org/rabarbrachutney/;

Rabarbrachutney er smakfullt tilbehør til for eksempel grillet kjøtt fra kylling eller kalkun.

Oppskrift ca. 3 dl (jeg fikk 5 - 6 dl.)

Ingredienser

• 500 g rabarbra
• 2 stk rødløk
• ½ dl eddik
• 1 dl vann
• 1 dl rosiner (4 små bokser med rosiner)
• 4 dl sukker
• 1 ts malt ingefær (el. 2 ts fersk ingefær)
• ½ ts malt nellik (helst litt mindre)

Fremgangsmåte

1

Skyll rabarbra og skrell eventuelt grove stilker. Skjær den i biter. Skrell løk og skjær den i skiver.

2

Bland rabarbra, løk, eddik, vann og rosiner i en gryte. Kok opp under lokk i ca. 10 minutter. Rør inn sukker og krydder. Kok chutneyen uten lokk på middels varme til den tykner, ca. 30 minutter.

3

Hell chutneyen i glass og sett på lokk. Avkjøl.

Rabarbrachutney er smakfullt tilbehør til for eksempel grillet kjøtt fra kylling eller kalkun.

Liten fottur på Hardangervidda med telt

Så kom jeg meg endelig til Dnt hytta Krækkja på Hardangervidda igjen, 4 år siden sist!

Jeg var på en uforglemmelig skitur her våren 2008, og etter det har jeg forsøkt flere ganger det sammen, men det har aldri blitt sånn. I 2009 brøt bilen sammen ved Geilo så vi havnet på toget til Finsehytta. I 2010 var jeg syk så turen ble avlyst. 2011 blåste det så kraftig at vi dro til Hallingskeid med toget. Våren 2012 havnet vi på Fondsbu pga vær, og litt andre praktisk årsaker.

Men, nå var behovet for vidde og sol så stort at jeg pakket sekken og kjørte til Fagerheim etter jobb torsdag. Det tok 4.5 timer, så det er jo litt trist å bare ha 2 overnattinger før man vender nesen hjem igjen. Men sånn er det bare. På Fagerheim var de blide som alltid, og jeg parkert bilen der med avtale om å betale parkeringen når jeg kom til tilbake lørdag. Jeg pakket om og skiftet klær ved bilen i vind og regn og trasket avgårde kl 19.30.

FAGERHEIM, og de 2 lyse prikkene i inngjerdingen er griser!

Slik så horisonten mot vest ut, Krækkja ligger i enden av vannet bak første åsryggen.

Sekken veide ca 17 kg og jeg slo leir allerede etter 3 km som planlagt, da var kl 20.30. Teltplassen lå nydelig til, så jeg måtte ha med meg hele solnedgangen mens jeg satt opp teltet.

Kveldsstemning

Det ble en urolig natt kan man si. Det var kaldt, og jeg lå med en stein i hofta eller ryggen uansett hvordan jeg vendte på meg. Det blåste godt, og teltduken slo hele natten igjennom. Ørepropper hjalp ikke mye.

På fredagsmorgen våknet jeg opp til fantastisk vær og flott utsikt, og solen varmet godt gjennom teltet KOS! Hadde liten lyst til å pakke sammen leiren, men ville jo gjerne videre til Krækkja.

De 3 små km videre gikk i et fantastisk landskap, og med rekordstore snømengder i fjellskråningene. Det er deilig å tenke på at andre stirrer i PCskjermen, mens jeg nyte synet av vidder og natur.

Vestover

Østover

Vel fremme kjøpte jeg meg en kopp kaffe med melk og inntok peisstua for å finne ut hvor jeg skulle slå opp teltet. Regelen er at det skal settes opp minst 150 meter unna DNT hyttene. Slo av en prat med en som hadde teltet underveis fra Finse. Han hadde dunsovepose som bare veide 0,5 kg, det hørtes veldig deilig ut...
Valget meg en forblåst teltplass et godt stykke unna, men vinden snudde etterhvert og det ble en bra natt. Brukte kvelden til å plukke krekling og til å ta litt bilder. Er litt i tvil om det lønner seg å drasse rundt på et tungt Nikon kamera, når pocketkamera til 1/5 av vekten til tider tas like gode bilder...

Dagen etter tok jeg meg en kaffekopp på Krækkja igjen, og trasket tilbake til Fagerheim. Kroppen var sliten da jeg kom frem, så vaflene på Fagerheim smakte himmels. Og jeg var strålende fornøyd med at ryggen hadde holdt !!!

Snøull utenfor Krækkja

MOI, I'm ready

FAGERHEIM

Ryggtrening og soppjakt

Hei ! Da har soppsesong 2012 startet, og i dag skinner endelig solen !

I fjor mistet jeg det meste av soppsesongen pga prolaps i ryggen, og jeg er selvfølgelig redd det skal skje i år også. Derfor er jeg nå veldig nøye med å tøye og å gå småturer i skogen for å holde ryggen i sjakk. I samme slengen har jeg jo en glimrende mulighet til å følge med på soppene *S* I tillegg har jeg flyttet til delvis nytt området ved Lillomarka, så det er kjempespennende å se hva jeg finner i nærmiljøet.

I går fant jeg 2 ny små kantarellsteder, og i dag har jeg funnet 2 store nye! De er dessverre rett ved stien, så jeg frykter at folk plukker dem lenge før jeg synes de er i riktig størrelse for plukking.

Nå har jeg sett noen få kremler, en del små kantareller og et par piggsopp. I dag testet jeg også blåbærene, de er store og veldig sure.....

I morgen er planene å gå mot Lilloseter, men formen avgjør hvor langt jeg kommer.

Slenger med et bildet jeg tok på Youngstorget på onsdag, får så utrolig deilig sommerfølelse av det *S*